Bærumsmarkas Venner har fremmet seks områder innenfor Bærumsmarka for særskilt vern for Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) . De seks områdene ansees å være viktige friluftsområder som er aktuelle for vern under § 11 i markaloven.

Fylkesmannen har på oppdrag fra Miljøverndepartementet igangsatt vernearbeid etter markalovens § 11. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Fylkesmannen utarbeidet en metode som skal anvendes for å kunne dokumentere tilstedeværelse av de kriterier som kvalifiserer for slikt vern med friluftsliv som formål.

Vektlagte kriterier er romopplevelse, spesielle landskap, naturlighet, innslag av vann, kulturhistorie og aktiviteter.Videre er dette beskrevet med ord som urørt, spennende, trolsk, vilt, variasjon, mangfold, kompleksitet. Det er brukt formuleringer som "naturlige landskapsrom uten forstyrrende inngrep", "naturlige åpninger i skogen, myrer og vann og vassdrag, landskapsrom mellom topper og åser", "forekomst av vann, bekker og myrer" og "stillhet og fravær av støy".

Bærumsmarkas Venner er kjent med to områder i Bærumsmarka foreslått vernet av Naturvernforbundet i Bærum (NiB), fem områder foreslått vernet av Skui vel i Vestmarka og fem områder foreslått av Norsk Ornitologisk Forening, Asker og Bærum lokallag delvis i Bærumsmarka og på Krokskogen.

Alle disse foreningene har kommunisert seg imellom under Bærum Natur og Friluftsråds og Oslo og Omland Friluftsråds paraplyer, men noen samordning av verneforslagene ble det ikke tid til grunnet for kort tidsfrist. Både Oslo og Omland Friluftsråd og Bærum Natur og Friluftsråd har likevel aktivt gitt sin støtte til alle forslagene under sin paraply og begge fremmet behovet for å benytte adgangen til midlertidig vern mens forslagene ligger inne.

Bærumsmarkas Venner offentliggjør derfor inntil videre ikke egne eller andres verneforslag. Kopi av følgebrevet til FMOA der verneforslagenes titler er fjernet ligger under "Vi mener"

Bogstadvannet er omgitt av natur- og kulturlandskap mot vest, nord og øst, men ved Fossum bruk i sør ligger en industriplassering som ikke lenger lar seg forklare med annet enn historien. Bærumsmarkas Venner ønsker at denne industrien skal reguleres vekk i tråd med eiers ønsker, men tilbakestilles til Bogstadlandskapets helhet slik at natur- og kulturlandskap omkranser hele Bogstadvannet.



Bogstadlandskapet er av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) foreslått vernet.

Bogstadlandskapet som del av Marka eller vernet etter naturvernloven.

Fossum bruk planlegges nedlagt. Bruket er utidsmessig og særlig beliggenheten er uhensiktsmessig og for lengst gått ut på dato. Eieren Løvenskiold Vækerø og Bærum kommune ved Rådmannen planlegger det 370 dekar store industriområdet omgjort til boligformål.
 
Bærumsmarkas Venner, NOA og flere organisasjoner under Bærum Natur og Friluftsråd mener brukstomten bør tilbakestilles og innlemmes i landskapet rundt Bogstadvannet av hensyn til at området er av særskilt betydning for rekreasjon og naturopplevelse i nærhet til tettbebygde strøk i både Oslo og Bærum.

Bogstadlandskapet har betydelig kulturhistorisk verdi av nasjonal betydning.
 
Brukstomtens beliggenhet i sin helhet må kunne sies å ligge innenfor en avstand fra Bogstadvannet som truer vann- og vassdrag. Brukstomten legger beslag på strandlinje som i dag bare kan forklares med historien.

Bærumsmarkas Venner har sammen med Asker Turlag inngått et samarbeid med Akershus Bedriftsidrettskrets (ABIK) om etablering av mosjonstilbudet "Ti på Topp" i våre hjemkommuner. "Ti på Topp" er et lavterskel mosjonstilbud i form av et turkonsept utviklet innenfor bedriftsidretten i Norge.

Turbeskrivelser og kartmaterialet for ti turer i Asker og Bærum samlet vil bli tilbudt alle som tilhører et bedriftsidrettslag gjennom å melde seg på "Ti på Topp".

Medlemmer av Bærumsmarkas Venner vil motta kartene og turbeskrivelsene for de fem turene vi har utarbeidet gjennom medlemspublikasjoner i 2011. Én av turene vil bli bemannet med turleder fra vår forening og dato for denne vil bli kunngjort senere.

Vel møtt!

 

Ferdigstillelsen av medlemsbladene nr. 2 og 3. for jubileumsåret 2010 er av forskjellige årsaker blitt forsinket.

Som følge av forsinkelsene har styret vedtatt at medlemmene vil motta ett samlet og stort jubileumsskrift for jubileumsåret 2010 i 2011. 

Jubileumsskriftet vil ha et noe større format enn medlemsbladene og vil være medlemmene i hende på vårparten.

Nasjonalt skogvern – 8 nye skogsområder foreslått vernet  

Direktoratet for naturforvaltning la seinhøsten 2009 fram 8 nye skogsområder for vern. Områdene omfatter rundt 22 kvadratkilometer skog og ligger i Halden, Luster, Nesset, Aure, Stranda og Vinje kommuner.

Ny naturfaglig evaluering fra Norsk Institutt for Naturforskning fastslår i en rapport at vi ligger godt an i forhold til internasjonale forpliktelser hvis man bare ser på vernet areal, men at faktoren representativitet for verdiene i norsk natur viser klare mangler. "Dette kan bare suppleres med ytterligere vern", sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. I dag er 16 % av fastlands-Norge vernet, mens 1,7 % er foreslått vernet.  

Oppgavene framover blir å se på hvordan vernet fordeler seg mellom ulike klimasoner, ulike arealklasser, naturtyper og leveområder for truede arter.

Øst-Norge ligger lavest i vernet areal. Lavlandet på Østlandet er den delen av landet som både har færrest store verneområder og som har størst avstand til andre store verneområder. "Østlandet og Oslofjordområdet er blant våre mest artsrike områder, og det er også her vi finner flest truede arter. Det er et klart dilemma at dette samtidig er de områdene hvor vi har vernet minst natur", sier Sollie.

Kongen i statsråd vernet 5. mars 26 nye skogområder. Vernet er et ledd i Regjeringens arbeid for økt skogvern. Områdene omfatter 111 kvadratkilometer nytt verneareal, hvorav produktivt skogareal i naturreservater utgjør 51,7 kvadratkilometer. Vernevedtaket innebærer at det nå er vernet ca. 1,8 % av den produktive skogen i Norge.

I vernet favner man denne gang bl.a. kystgranskog i tråd med Norges internasjonale ansvar. Av de over 1900 arter som er klassifisert som truede på den norske rødlista, lever over 47% eller omlag 900 truede arter, i skog.