Bekkestua, 9. juni 2010.

 

Offentlig ettersyn – detaljregulering av Blunkerudveien – planID 2009036.

Etter varsel om offentlig ettersyn i forb. med detaljregulering av Blunkerudveien har Bærumsmarkas Venner (heretter BMV) foretatt befaring og behandlet saken i styremøte 8. juni.

 

Bispeveien/Pilgrimsleden

BMV uttaler seg i noen tilfeller om kulturvern utenfor marka. Bispeveien er en av disse sakene. Blunkerudveiens sammenfall med Bispeveien er den direkte årsaken til BMVs bemerkninger. Når det gjelder Bispeveien er det vår klare holdning at denne må sees på i et helhetsperspektiv gjennomgående gjennom hele kommunen og på tvers av kommunegrenser. Dette understøttes av at Bispeveien automatisk er fredet ihht. kulturminneloven.

Forrige gang BMV uttalte seg i en utbyggingssak i forbindelse med Bispeveien var i 2007. Som følge av utbyggingsplanene på Øverland østre, kom BMV i 2006-2007, i samarbeid med Naturvernforbundet i Bærum, med følgende bemerkninger om Bispeveien som ansees å være relevante også i denne saken:

 

”..Murenveien og den automatisk fredete Bispeveien ligger i en sammenfallende trasé. Bispeveien er automatisk fredet og er følgelig å regne som et kulturminne av nasjonal verdi. Bispeveien er også en del av Pilgrimsleden fra Oslo til Nidaros..(..) Vi kan ikke akseptere en avstand på 3-4 meter mellom (korr. ”til”) kulturminnet Bispeveien/Pilgrimsleden og ber om at boligene i feltene 2 og 3 trekkes tilbake slik at en akseptabel buffer oppnås. Hva som er en akseptabel buffer må bestemmes av kulturminnemyndighetene.”.

 

Det er åpenbare sammenfall i sak og problematikk når det gjelder Murenveien/Bispeveien og Blunkerudveien/Bispeveien. Denne uttalelsen vil derfor også være retningsgivende for vårt grunnsyn på detaljregulering av Blunkerudveien.

 

Ny regulering av Blunkerudveien

BMV støtter Fylkesrådmannens anbefaling å gjennomføre ny regulering for å avklare forholdet mellom de motstridende interessene ”offentlig vei bevaring” og ”byggeområder bolig”.Det er også en allment utbredt oppfatning innenfor kulturvernet at miljøet umiddelbart rundt fredete veifar ofte er mer interessant enn selve veigrunnen. 

Offentlig vei bevaring

I 1994 kom initiativet til å gjenfinne og å merke pilgrimsleder til Nidaros fra Riksantikvaren, Direktoratet for Naturforvaltning og Nidaros stiftsadministrasjon. Et arbeid ble igangsatt som skulle finne den naturlige veien mellom Oslo og Nidaros. BMV, sammen med Asker og Bærum Historielag og flere framtredende enkeltpersoner, utgjorde samarbeidspartnerne i Bærum kommune på strekningen Oslo – Bønsnes i Hole. I dette arbeidet måtte man av forskjellige grunner legge leden utenom den naturlige traséen over det vakre beite- og kulturlandskapet Larshavna under Annikhaugen med rik forekomster av jernaldergravhauger. I forbindelse med den offisielle åpningen av pilgrimsleden til Trondheims tusenårsjubileum i 1997 understreket Bærum kommune at de ”..arbeidet med en plan som vil åpne Larshavna for gjennomgang.”.

I forbindelse med ny helhetlig reguleringsplan for Blunkerudveien går BMV inn for at reguleringen av Blunkerudveien

* primært settes i sammenheng med den eksisterende planen om å åpne for allmenn fri ferdsel gjennom Larshavna i den antatt opprinnelige pilgrimsleden.

* sekundært utløser en videreføring av en slik plan om å åpne veifaret gjennom Larshavna for fri ferdsel for allmennheten.

* tertiært tar høyde for å innpasse en framtidig plan der Larshavna blir åpnet for allmenn fri ferdsel.           

 

kilder: ”Pilgrimsleden fra Oslo gjennom Bærum til Bønsnes i Hole” og ”Pilgrimsleden Bærum”

 

Både det faktum at 1) Blunkerudveien er automatisk fredet ihht. kulturminneloven og 2) at Blunkerudveien av nære naboer og andre kompetente grundig  beskrives som en  dårlig atkomstvei , aktualiserer begge innregulering av en ny atkomstvei lenger ned i planområdets skrånende terreng eller lagt innenfor planområdets sydlige grense mot landbruk så langt dette er praktisk mulig.  Etter vår mening bør det i dette tilfellet langt på vei være et offentlig ansvar å bidra til at en slik erstatningsvei blir bygget.

Det bør nevnes at det er vår mening at enkelte av de eksisterende eiendommene, selv etter etablering av en ny atkomstvei lenger ned i planområdet, bør få opprettholdt sin opprinnelige atkomst via den nåværende Blunkerudveien.

Randsone mot idrettsanlegg

BMV konstaterer at Blunkerudveien mot nordøst ligger inn mot gammel innmark og dyrkbar mark som nå er omregulert til idrettsanlegg golfbane. Randsone med vegetasjon og rester av jordbruk/ innmark mellom golfbanen og Blunkerudveien fungerer fint og bør opprettholdes som en rest av de naturlige omgivelser som forklarer veiens plassering.

”Byggeområde bolig”

Mot sydvest har Blunkerudveien eiendommer med eksisterende bebyggelse sammenhengende i hele veiens lengde- alle med veirett til den automatisk fredete Blunkerudveien.

Bortsett fra momentene omkring ansvar for bevaring av den vernete Bispeveien, ønske om åpning av den opprinnelige Pilgrimsleden gjennom Larshavna og innregulering av ny atkomstveien til delvis erstatning for den eksisterende Blunkerudveien , ser ikke BMV noen andre problemer med byggeplanen for Blunkerudveien 7 og 11 slik den nå foreligger. Eiendommene ligger i et etablert boligområde, tomtene er meget velegnet til boligformål.  Eiendommene er bebygget per i dag og de to eiendommenes areal sett samlet gir en mer hensiktmessig utnyttelse som åpenbart gir rom for den planlagte fortettingen innenfor den estetikk som i dag dominerer Blunkerudveien.

Det er likevel et ønske fra BMV om at den flotte utsikten mot syd fra Bispeveien/Pilgrimsleden over eiendommen Blunkerudveien nr. 7 og deler av nr. 11 kan bevares.  Bebyggelse i terrenget bør i sin helhet legges under veiens høyde slik at de ikke på noen måte stenger for denne frie utsikten. Tiltak for å forhindre innsyn på eiendommen, type gjerder, beplantning eller lignende, bør også besørges trukket tilbake på tomten slik at dette kommer godt unna veimiljøet og heller ikke stikker høyere i terrenget enn veien selv, i og med at veien her går på nordsiden av tomten ovenfor bebyggelse i bratt skrånende sydvendt terreng, anser vi det for overkommelig og enkelt å innpasse dette i planlegging av både bebyggelse, fasader mot nord og i tomteopparbeidelse.

 

 

vedtatt av styret i BMV 8. juni 2010.

 

  Yngve Trulsrud Vethe Ludvigsen

leder

 

Kommunedelplan for Tanumplatået og Hornimark (ArkivsakID 08/1457)

Bærumsmarkas Venner (heretter benevnt som BMV) viser til overnevnte sak og ønsker å komme med følgende synspunkter på generelt grunnlag:

Bærum var tidligere en typisk jordbrukskommune, med andre ord er dette en vesentlig del av vår lokale kulturhistorie. Med andre ord er det viktig med en prosess som på den ene siden sikrer vern av kulturlandskapet med tilstøtende områder, samt sikrer den allmenne ferdsel i området. Samtidig er det slik at primærnæringene står ovenfor store utfordringer knyttet til effektivitet, lønnsomhet og økt konkurranse fra land som driver landbruk på en mer industriell måte (eksempelvis EU-land generelt). Utfordringer blir med andre å få i stand en løsning som både ivaretar vern av kulturlandskap, naturen, men også landbrukets fremtid i vår regionen.

En må videre ha i mente at store deler av vår region, som nå er boligområder med der tilhørende infrastruktur for knappe to generasjoner siden var inn- og utmark, dels grunnet sentralisering, men også grunnet at det å drive jordbruk ikke viste seg så lønnsomt som det å utparsellere dyrket mark til boligformål. Samtidig er situasjonen slik at det blir stadig flere og flere mennesker, mens arealer med dyrkbar jord blir stadig færre og færre, en står da ovenfor et sikkerhetsaspekt på det mest basale nivået.

Landbruksaktivitet er en vesentlig del av vår kulturhistorie, og en må derfor tilstrebe en gunstig ordning for vern som ivaretar så vel natur- og kulturhensyn som landbrukets interesser.

 

Med hilsen

(sign)

Olav Røthe Søbakk

Leder, Bærumsmarkas Venner

Kommunedelplan for Lysaker- og Sørkedalsvassdrag, - Høring – Planprogram og endret plangrense; Arkivkode 09/9011

Bærumsmarkas Venner (heretter benevnt som BMV) viser til offentlig ettersyn av overnevnte og ønsker å komme med følgende innspill:

·          En eventuell kommunedelplan for aktuelle område må ta høyde for en eventuell omregulering og utbygging av nåværende Fossum bruk fra industri til boligformål. Med bakgrunn i dette vil en evt. utbygging kunne ha store negative konsekvenser for området knyttet til så vel de rene estetiske aspekter som til forhold knyttet til økt belastning på naturen.

Videre vil også en evt. utbygging kunne medføre at øvrig befolkning og turgåere kunne få visse utfordringer for å oppsøke de aktuelle områdene

Det bør med andre ord her tilstrebes at det etableres en buffersone mellom eiendommen og Bogstadvannet dersom en evt utbygging blir et faktum.

Foreningen viser til tidligere uttalelser knyttet til disse utbyggingsplanene;

http://www.baerumsmarka.net/22056490

 

·          Konklusjon: BMV anser det dit hen at det må tas høyde for en evt. utbygging av området i den aktuelle kommunedelplanen og derfor legge forholdene til rette for at de negative konsekvensene i natur – og friluftsøyemed blir så små som mulig.

 

 

 

Med hilsen

 

(sign)

Olav Røthe Søbakk

Leder  Bærumsmarkas Venner

Kommuneplanens arealdel 2008-2020.

Bærumsmarkas Venner (heretter benevnt som BMV) viser til høringsutkast for kommunens arealdel og ønsker å komme med følgende innspill:

·          Markagrense: Lov om Oslomarka (den såkalte markaloven) er nå vedtatt i lovs form, og må inkorporeres i kommunens arealplaner. Markaloven har nå fastsatt markagrensa som endelig og juridisk bindende. Med andre ord må kommunen forholde seg til markaloven som et retningsgivende styringsdokument (lex superior) i saker som omhandler forhold innenfor den nå fastsatte markagrense.

·          Fossum bruk: I det aktuelle utkastet (vedlagt kart) er området knyttet til nåværende Fossum bruk merket av som ”framtidig boligområde” samt at det såkalte Smiejordet er merket av som ”offentlig bebyggelse”. Smiejordet er i dag flittig brukt av Fossum IF som parkeringsplass og ikke minst som oppmarsjområde ifm skiløp om vinteren, med andre ord vil denne omreguleringen kunne medføre store negative konsekvenser for idrettslaget ved at dette arealet er foreslått omregulert til offentlig bebyggelse.

·          BMV mener det bør gjennomføres en egen høringsrunde knyttet til denne omdisponeringen. Vi viser videre til tidligere høringsuttalelser knyttet til denne omdisponeringen med de følger og radikale endringer dette vil ha for vårt nærmiljø, samt for kulturlandskap og områdets egenart.  Tidligere har BMV argumentert for at evt. utbygginger på Skytterkollen og Fossum har måttet bli behandlet under ett, men med markalovens innføringer er nå Skytterkollen underlagt den aktuelle lovteksten, og dermed må Fossums fremtid behandles som et eget punkt.

 

Se for øvrig: http://www.baerumsmarka.net/22056490

·          Konklusjon: BMV mener at markaloven må være styrende i saker knyttet til forhold innenfor nå fastsatt markagrense, samt at en evt. omregulering og utbygging av Fossum-området må utredes nærmere.

 

 

          Med hilsen:

          (sign.)

         Olav Røthe Søbakk    

         Leder for Bærumsmarkas Venner 

Bærum kommune

Natur- og idrettsforvaltningen                                                                                                                      

 

 

 

                                                                                                                                                20.03.09

 

 

Høringsuttalelse vedrørende hundehold, referanse 09/10152/TEJO

Bærumsmarkas Venner (heretter benevnt som BMV) viser til høringsnotat av 10.02.2009 og ønsker å komme med følge synspunkter:

·          §1 – formål; en må her vurdere om følgende tillegg skal føyes inn ” unngå tap og skade på hund”. Bakgrunnen for dette er det faktum at enkelte hunder kan rett og slett stikke av når de er utenfor eiers synsfelt/ rekkevidde. Hva angår skade på hund er huggormbitt et godt argument da løse hunder (særlig om våren da ormen kryper frem) fort kan komme til å stikke snuta borti en orm og dermed bli bitt. Videre bør hensyn til fugl og fuglunger tas med i forskriftens formålsparagraf. Et faktum er at eksempelvis ender kan bli stresset av løse hunder i den perioden de har unger. Dette kan medføre at andemora stikker av, mens ungene er forsvarsløse igjen.

·          §9 – løse hunder i skiløyper på oddetallsdager. Slik BMV ser det er dagens ordning tilfredsstillende der ekstraordnære tiltak kan iverksettes, en ordning der hunder kan løpe løse på visse dager vil mest sannsynelig vise seg vanskelig om ikke umulig og følge opp, samt gi rom for misforståelser og øvrige uoverensstemmelser.

 

·          Konklusjon: BMV finner det dithen at det i § 1 bør føyes til at formålet også har til hensikt og forhindre skade og tap av hund samt at hensyn fugl og fuglunger bør føyes til. Vedrørende § 9 finner vi dagens ordning tilfredsstillende, og finner derfor ikke en ordning med båndtvang/ikke båndtvang annen hver dag som hensiktsmessig.

 

 

 

Med vennlig hilsen

 

Olav R. Søbakk (sign)

Leder

Bærumsmarkas Venner

PRESSEMELDING  FRA OSLO OG OMLAND FRILUFTSRÅD Pb 8896, Youngstorget, 0028 OSLO TLF 22 17 84 00- FAX 22 17 84 01 e-mail: oofoslo@online.no Kontaktperson Asbjørn Olsen 95 86 15 02

 

Oslo. 10.03.09

 

Frilufts-og naturvernorganisasjonene støtter unisont opp om lovforslaget for Oslomarka - Ot.prp.nr 23 (2008-2009)

 

Fra flere hold har det i den senere tid vært forsøkt å skape usikkerhet om friluftsorganisasjonenes støtte til regjeringens lovforslag for Oslomarka. I en fellesuttalelse fra Den Norske Turistforening Oslo og Omegn, Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Oslo og Omland Friluftsråd, Skiforeningen og Østmarkas Venner støtter organisasjonene opp om lovforslaget og oppfordrer Stortinget til å vedta loven.

 

Markaloven, slik den foreligger fra Regjeringens hånd, fremstår som et kompromiss mellom ulike hensyn. Vi har alle under høringene gitt uttrykk for støtte til loven, selv om vi hver for oss kan se enkelte mindre tilfredsstillende sider ved den. Vi er enige om at loven vil være av grunnleggende betydning for friluftslivet i Oslomarka i framtida, og vil innstendig henstille til Stortinget å vedta loven nå.

 

Vi ber samtidig om at det i forbindelse med at loven vedtas, presiseres at loven må praktiseres på en slik måte at man kan videreføre et aktivt og variert friluftsliv i Marka.

 

 

Kronikkutkast, forkastet av Aftenposten 12.mars 2009

En garantist mot allmenningens tragedie.

En kan vel si det er et visst paradoks over hele debatten rundt den kommende markaloven når tidligere RV-topp Aslak Sira Myrdal står frem i riksdekkende medier og uttrykker sin bekymring om en lov som vil gavne allmenheten. Den tidligere RV-politikeren i tospann med ski-esset Ulvang er ikke de eneste som uttrykker sin skepsis til den kommende loven, essensen i kritikken er fra flere hold at marka i fremtiden utelukkende blir for de som foretrekker flanellskjorter, tyribål og abborfiske. Skal en tro den kritikken som er kommet frem kan jeg vel like gjerne gi langrennskiene mine et nådeskudd og la de gå på bålet.

Tro er enhver norsk borger fri til å gjøre hvor som helst, men akkurat i denne saken for det være grenser for hvor tydelig fanden skal males på veggen. Oslomarka er unik i europeisk ja kanskje til og med global sammenheng, hvor mange andre hovedsteder kan by på genuine naturopplevelser og rekreasjon en halv times reise fra sentrum? Naturoppleveleser er så mangt, være seg fra skautrollet med snus under leppa og abbor i panna til de kondomdresskledd sekundjegerne på hhv sykkel og ski. Dette fører inn på første fordel ved den kommende loven, for det første er det slik at en ikke kan unngå at det kommer til brukerkonflikter når flere interesser skal benytte samme areal. Det tidligere nevnte skautrollet vil muligens ikke ha løypeanlegg rett ved favorittfiskeplassen sin, på samme måte irriterer nok sekundjegerne seg over bratthellingene hvor snøen ikke legger seg før godt ut i januar. Nettopp derfor er det her viktig med en klar lovtekst – fremfor en kultur hvor tilgivelse hentes inn i etterkant at et (for noen) skjemmende løypearbeid er gjort vil markaloven nå heller regulere hvor det skal kunne gi tillatelse til opparbeiding av løypearbeid etter at konsekvenser for og i mot er redegjort gjennom en reguleringsprosess. Er det dette som menes med tilrettelegging av marka? Noen grupper i samfunnet er av ulike årsaker forhindret i å kunne ta del i de ulike naturopplevelsene, men slik marka ligger i dag har de fortsatt muligheten. Markaloven har ikke til hensikt å frarøve samfunnsgrupper muligheten fra naturopplevelser, tvert i mot vil en lovmessig fastsettelse av markagrensa sikre at betydelig flere kan ta del, nettopp ved at også områder i den såkalte randsonen sikres mot utbygging og omreguleringer.

Videre; skrekkpropaganden som herjer debatten peker i retning av at markastuene vil gå en ublid skjebne i møte. Skulle uhellet være ute og ærverdige Kikutstua brenne ned, vel da får markafolket kun noen ruiner å mimre over - i alle fall om en skal tro mye av det som skrives. Som nevnt tidligere, det å tro kan en gjøre mange steder. Primærfunksjonen her er ikke å la Kikutstua, Kobberhaugshytta eller andre markastuer råtne på rot, det er derimot å sikre for det første at stuenes egenart og historie i varetas og for det andre sikre at stuene utvikles i en slik grad at ikke allmennheten taper på det; det er ingen som reagerer på eks Kikutstua skifter vinduer, derimot ville en hypotetisk ombygging til spa og konferansenter ikke kommet allmennheten til gode, tvert i mot kan slike tiltak medføre eks mer biltrafikk. For ikke å snakke om det faktum at mye som pr dags dato kan karakteriseres som pent og formålstjenelig kan i løpet av en tiårs periode fremstå som noe annet. Markaloven blir her en garantist for, eller rettere sagt en beskyttelsesmekanisme mot at de tradisjonelle markastuene i fremtiden ombygges til spa og konferansesentra med der tilhørende behov for bilveier og øvrig infrastruktur.

Dette bringer inn på neste moment, nemlig den såkalte allmenningens tragedie, vi har sett det før – og vi ser det titt og ofte; der hvor det ligge naturresuser eller arealer som noen ser sin nytte av vil disse kunne erobres, utnyttes og forsvinne dersom det ikke er lovreguleringer knyttet til forvaltningen. Vi så det med silda – vi kan se det kommuner i Oslo-området; markagrensa tøyes og omformuleres titt og ofte. Rettere sagt, de som kan ta for seg gjør det, på bekostning av de andre. Det er ikke slik at noen har til hensikt å ta fra noen eiendommer eller jobb, derimot er det heller snakk om å sikre at noen ikke tar for seg, ikke fordi de må men fordi de kan.

En kan tenke seg tilbake til 1950-tallet den gang da Bærum (som et eksempel) var en jordbrukskommune og mange av dagens boligområder faktisk var skog og urørt natur. Skulle en dagens situasjon og i denne konteksten fortsatt den mentaliteten (hvilket som en del fortsatt er troende til) ville nok ikke ca ¼ av Norges befolkning hatt den tilgangen til marka som de har i dag. Markaloven har ikke til hensikt å sperre folk ute, der i mot er det snakk om å sikre denne tilgangen i lovs form fremfor at byggenæringen og vidsynte og visjonære samfunnsplanleggere nok en gang skal få herje fritt fram.  Markaloven har til hensikt å få et permanent lovverk for å sikre 1,2 millioner mennesker tilgangen til et fellesgode nemlig naturen.

 

 

 

 

Høsten 2007 ble BMV gjort oppmerksomme på at Skiforeningen hadde utført et omfattende arbeid ved Østernvann ifm en ny løypetrase. Skiforeningens innsats med tilrettelegging i marka kan ikke lovprises nok - flere av oss kan ikke få nok skiturer - men har hadde arbeidet blitt et alt for omfattende inngrep, ikke minst estetisk. Sommeren 2008 var representant fra BMV og representant fra Skiforeningen på felles befaring i området. Til vår alle store glede er det nå iverksatt tiltak fra Skiforeningens side for å utbedre de esteiske sidene ved arbeidet.

Våren 2008 ble det oppdaget at det var utført omfattende flatehogst ved Øvre Minnesmerke ved Ila. Med bakgrunn i dette ble grunneier og kommunen kontaktet.

Høringsutalelse pr juni 2008 vedr utbygging av Skytterkollen:

HØRINGSUTTALELSE VEDRØRENDE SKYTTERKOLLEN

Som høringsinstans i saker knyttet til marka har BMV utarbeidet en høringsuttalelse vedr byggeplanene på Skytterkollen. Denne uttalelsen er pr 20.juni 2008

VEDRØRENDE OFFENTLIG ETTERSYN – DÆLIMOSEN 55 – BEBYGGELSESPLAN

Bærumsmarkas Venner (BMV) viser til offentlig ettersyn av overnevnte bebyggelsesplan av 26.mai 2008 og ønsker å påpeke følgende momenter :

Undergraving av markagrensa

BMV finner det kritikkverdig at planene om en såpass omfattende utbygging opprettholdes før den kommende markaloven er vedtatt i lovs form. Markaloven har til hensikt nettopp å lovregulere bla denne typen etableringer innenfor markagrensa. Videre finner BMV det dit hen at reguleringsplan for det aktuelle området må ses under ett med en reguleringsplan knyttet til utviklingen av Fossum fremfor at de to områdene behandles hver for seg, dette for at en er sikret mot en gradvis tøyning av den eksisterende markagrensa. En nærliggende problemstilling vil her være hvorvidt evt brukerkonflikter mellom skytebanene og det planlagte etablissementet på sikt kan føre til en avvikling av skytebanen med en evt omregulering av de eksisterende arealer til boligformål. Rett nok har skytebanene vært der siden 1950-tallet og er i hyppig bruk, men vi viser til de omfattende utbyggingsplaner som var for området på 1980-tallet. Med andre ord vil vi her presisere viktigheten av at de videre planer for Skytterkollen kanselleres inntil markaloven er vedtatt.

Vi viser for øvrig til: http://www.budstikka.no/budstikkaporten/natur/baerumsmarka/article68813.ece

Trafikale forhold versus allmennhetens tilgang

Det heter seg at trafikken er beregnet til ca 60 bilturer i rushtiden hvilket som karakteriseres som ubetydelig. BMV velger i denne konteksten å vurdere veistrekningen helhetlig fra krysset Listuveien – Ankerveien og inn til selve Skytterkollen Den aktuelle veistrekningen er i dag hyppig brukt av mosjonister, turgåere, syklister og ridende på vei inn mot marka. Samtidig er det tidvis er i utgangspunktet sterk biltrafikk langs strekningen. Nevnes kan de tider da det er vaktskifte blant de ansatte ved Ila fengsel samt turgåere som kjører bil inn mot Østernvannsvingen på utfartsdager. Slik BMV ser det vil derfor enhver økning i biltrafikken langs strekningen være uheldig, så vel fra et miljø -, trivsels- som trafikksikkerhetsaspekt. Ut fra dette momentet kan en økning i trafikken i seg selv være til ugunst for allmennhetens tilgang til marka.

Med bakgrunn i overnevnte punkter opprettholder BMV sitt tidligere standpunkt i saken og stiller seg negative til en evt utbygging av Skytterkollen.

 

Høringsutalelse vedr helhetsplan for Fossum pr februar 2006

Høringsuttalelse: Helhetsplan for Fossum

I debatten om arealbruken blir det stadig presisert at vern er en viktig funksjon og representerer en samfunnsinteresse på linje med annen utnyttelse. En viktig del av landskapets funksjon knyttes til naturopplevelse og estetiske inntrykk. Dette gjør det nødvendig å bevare både helhetspreget og enkeltelementene i landskapet, noe som favner både natur- og kulturverdier.
BMV støtter fullt ut Lisbeth Hammer Krog – Bærum Høyres formann - som i april kategorisk avviste utbygging av Fossum-området som uakseptabel i forhold til de sentrale linjer Bærum tidligere har lagt til grunn for sin arealdisponering. Fossum-området med sitt historiske landskap med de mange kulturminner og spesielle landskapskvaliteter må skjøttes på en måte som sikrer disse verdiene for fremtiden. Her finnes mangfold, inntrykksrikdom og historiske referansepunkter. Derfor må Fossum-området bli liggende uberørt. Ikke bare for Bærums skyld, men også av hensyn til regionale og nasjonale interesser.

En helhetsplan er ikke en definert plantype etter Plan- og bygningsloven. Derfor er det noe uklart hvilke virkninger vedtak ifølge en slik plan vil få for arealutnyttelsen i Bærum. Helhetsplanen for Lommedalen (1997) var et gjennomarbeidet planutkast som slo fast at Lommedalen var ett av fem sammenhengende landbruksområder i Bærum som skulle vernes. Planen ble imidlertid aldri politisk behandlet, og mange av dens anbefalinger er også for lengst fraveket.

Bærumsmarkas Venner (BMV) og Bærums areal- og verneplaner

* Kommuneplanens arealdel sier at boligbygging skal konsentreres om Fornebo, aksen Sandvika/Vøyenenga og Avtjerna, i tillegg til fortetting i dertil egnede områder.
* Boligmeldingen (2003) understreker at boligbygging skal skje i områdene som er angitt ovenfor. Det vil være alminnelig kjent at BMV er bekymret for ethvert inngrep i selve marka. Selv om Helhetsplanen for området Fossum ikke foreslår slike inngrep, bortsett fra hotellplanen ved Skytterkollen (se senere), vil planens mer vidtgående forslag til utbygging frata Bærumsmarka deler av buffersonen den nyter godt av i dag. Boligbygging i henhold til Boligmeldingen vil være mer enn tilstrekkelig for å ivareta Bærums behov fremover.
* Landbruksplanen (1999) stadfester at Bærum vil bevare de gjenværende sammenhengende jordbruksarealer på grunn av kulturverdiene de representerer og fordi vern av dyrket og dyrkbar jord skal prioriteres. Fem år senere finner rådmannen det nødvendig med en avklaring om hvorvidt dyrket mark ved Fossum likevel kan benyttes til utbyggingsformål. Har virkelig utviklingen i Bærum allerede løpt fra premissene som ble nedfelt i landbruksplanen? BMV minner om at omdisponering av solid dyrkningsjord til bebyggelse og infrastruktur ødelegger for all fremtid mulighetene for å produsere mat der. Bærums fagre løfter om jordvern kan således bli som skrift i sanden: De tåler ikke vind og varer kun inntil en mer ”lønnsom” anvendelse melder seg. Selv om landbruksplanen ikke er juridisk bindende, vil det være meget beklagelig om den bare inneholder uforpliktende formuleringer. Det vil i så fall være en provokasjon overfor alle dem som er opptatt av å bevare Bærums natur- og kulturverdier. Merk: I samfunnsplanleggingen er forutsigbare rammebetingelser nødvendige for å skape et tillitsfullt samarbeid mellom de berørte parter.
* Kulturvernplanen (1990) sier at Grinijordene hører til Bærums mest karakteristiske jordbruksarealer og definerer dem som særlig bevaringsverdige. Områdene har et helhetspreg med sitt karakteristiske samspill mellom gårdsmiljøer og kulturlandskap.
* De rikspolitiske retningslinjer (RPR) innebærer at Lysakerelven med tilliggende områder er vernet i et 100-metersbelte.

Landskap, befolkningsprognose, friluftsliv og naturvern

Fossum-området er den viktigste innfallsporten til Bærumsmarka. Her finnes Fossum Idrettsforenings (FIF) anlegg med klubbhus, skileikområde, løypestart og baneanlegg, omkranset av et vakkert landskap med skog, jordbruksområder og nærhet til Bogstadvannet med historiske Bogstad gård. Dette er ett av Oslomarkas mest brukte friluftsområder, både til rekreasjon og mer konkurransepregede aktiviteter. Trolig anvender opp til 100 000 friluftssøkende mennesker denne delen av Bærumsmarka. En urbanisering vil ødelegge naturen som grunnlinje, med skogen og landbruksarealene som innramning.
”Oslofolk trives i Marka” – Aftenposten Aften 2. april: ”Oslofolk er hyppige brukere av Marka, viser en ny undersøkelse MMI har gjort på oppdrag av friluftsetaten i Oslo kommune. Mens fire av fem har vært i skogsområdene rundt byen det siste året, bruker nesten tre av fire Marka ukentlig eller månedlig, og 7 % bruker skogsområdene hver dag.”
Bærum må unngå å tilpasse sin utbyggingspolitikk til tilflyttingspresset som uavlatelig gjør seg gjeldende. Presset opptrer lovmessig fordi Bærum geografisk er en del av Stor-Oslo. ”Å bygge seg ut av” presset vil bli til skade både for velferd og for naturgrunnlag. Nye boliger må begrenses til arealer som allerede er bestemt for slike formål.
I dag har denne delen av Marka buffersoner i form av LNF-områder (jordbruk og kulturlandskap), blant annet Smiejordet, Trollbråten, Haugen, Listua, Malin, der viltet har fordel av ”kanteffekten” som gjør seg gjeldende i overgangen mellom to biotoper, for eksempel skog og åker, hvor dyrelivet er særlig rikt. Der finnes nisjer fra begge biotoper tilgjengelige for viltet. Dette beriker Marka som opplevelsesområde for turfolket og som oppvekstområde for viltet. La inngangen til Bærumsmarka fortsatt preges av overgangen mellom åker og skog!
Berget og skogen var jernverkenes eksistensgrunnlag. Og Fossum-bruket var en sosial enhet. Den gamle verksskolen inntok en ruvende plass i det kompleks av bygninger som utgjorde verket. De gamle arbeiderboligene forteller sitt om sosial status og rigorøs rangordning. Løvenskiold Vækerø AS la frem en reguleringsplan i 1983 som forutsatte riving av den gamle skolebygningen (bekostet av baron Harald Wedel Jarlsberg i 1859), men vant ikke frem med sitt forslag. Dette landskapet vil forandres til det ugjenkjennelige om Bærum nå tillater at det urbaniseres. En så historieløs holdning må Bærum for all del unngå.

Planforslaget til Løvenskiold-Vækerø AS (LV)

Bedriftens fremlegg av 05.10.01: ”Det foreslåtte reguleringsformål bolig/forretning/industri indikerer behovet for fremtidig fleksibilitet dersom industrivirksomheten en gang i fremtiden skulle opphøre.” Samtidig understreker LV at bedriften ikke har til hensikt å innstille sin industrivirksomhet.
LV fremstiller sitt forslag til boligutviklingen som ”en naturlig utvikling og sammenbinding av de eksisterende boligområdene i Fossumhavene og Fossum Stenbrudd.” Bedriften ønsker åpenbart å sikre seg opsjoner som gir handlefrihet til å posisjonere seg strategisk bedriftsøkonomisk sett. Dette muliggjør hensiktsmessige kost/nytte-betraktninger med tilhørende alternative avkastningsprofiler. Dette kan imidlertid tilskynde en prosess som Bærum bør holde klar avstand fra. Vår kommune må ikke stimulere en utvikling som kan bety nedleggelse av sagbruket. Det er forskjell på god bedriftsøkonomi og god samfunnsøkonomi.
”En naturlig utvikling og sammenbinding av de eksisterende boligområdene” er noe av det BMV frykter mest. Vår erfaring er at ”sumeffekter” fort tar overhånd, og kortsiktige mikrovirkninger blir til langsiktige makrovirkninger.
Fra ”Skog og Virke” – juni-tidsskriftet for Skogselskapene i Oslo, Akershus og Oppland: ”Godt skogbruk og bruk av trevirke er vår største og mest kostnadseffektive mulighet til å oppfylle våre internasjonale klimaforpliktelser. Industrien i vårt nordiske naboland Sverige frykter nå tømmermangel og bidrar til å øke skogpotensialet gjennom bevilgninger til vekstforedling og frøavl. Tømmerprisene vil stige.” Dette til forskjell fra LV som synes å mangle en optimistisk og offensiv holdning til sin industrielle virksomhet, og som nå nærmest fremstår kun som en eiendomsforvalter.

Idrettsarealer etc.

Fossum Idrettsforening (FIF) fortjener stor anerkjennelse for sitt konstruktive bidrag til en positiv utvikling i nærmiljøet. Vi erkjenner at foreningen kan trenge større anlegg til sin virksomhet; et behov som må søkes løst gjennom forhandlinger mellom FIF, grunneier og kommunen. Vi forstår at FIF allerede har lagt frem forslag som nok vil finne en gjensidig tilfredsstillende løsning.

Hestesport har en solid forankring i østre Bærum. Ridning er en positiv aktivitet, med sitt harmoniske samspill mellom dyr og mennesker, for utøvere i alle aldre. Det bør ikke medf øre uoverstigelige problemer å tilrettelegge for slik aktivitet. Riktignok kan det oppstå enkelte konflikter der turfolket ferdes hyppigst, men disse bør kunne dempes ved et skjønnsomt valg av ridestier. Også her bør partene kunne finne gunstige løsninger seg imellom.

Planalternativene

I planbeskrivelsen savner vi et fullverdig ”0-alternativ” som bibeholder landskapet uendret. Dette trengs fordi Bærums overordnede planer forutsetter nettopp en slik løsning. For BMV fremstår dette som det eneste alternativet som Bærum langsiktig vil være tjent med.
BMV kan ikke akseptere at et regulert industriområde uten videre konverteres til et boligområde. Virksomheten ved sagbruket må opprettholdes fordi Bærum er særlig dårlig bevendt med tradisjonelle industriarbeidsplasser og fordi en verdiskapning som bygger på lokalt råstoff må veie tungt ut fra et miljøvernaspekt. Vi oppfordrer derfor Bærum til å medvirke til å tilrettelegge driftsforholdene for sagbruket på en fornuftig måte gjennom et samarbeid mellom kommunen, bedriften og lokalmiljøet, og at det biologiske mangfold og friluftsinteressene tas behørig hensyn til. Industritomten må forbeholdes industri knyttet til skogbruk. Dersom dette mot formodning ikke lar seg gjennomføre, må området gis LNF-status i kommuneplanens arealdel.
BMVs ”0-alternativ” betyr at det ikke blir behov for ny skole. Skulle dette forårsake problemer for Eiksmarka skole, bør disse kunne løses ved justering av skolekretsene. Ved full utbygging blir det behov for enda en skole i nærmiljøet eller i tilliggende områder. Merk: Skolesituasjonen på Jarmyra ble løst ved kapasitetsforbedringer i eksisterende skoleanlegg samt ved å tillempe skolekretsene til den nye elevtilgangen.

Matrise – oversikt over alternativene 0-4

Alternativ 0
Sagtomta – ny industri 148 da, 6-10 boliger RPR hindrer 6-10 boliger. Alternativ 1
Prioriteres vernehensyn, 1A næring opprettholdes1B næring erstattes av boliger. 1A som tilsier opprettholdelse av sagbruk prioriteres. Alternativ 2
Utbygging N for Ankerveien. Uakseptabelt – landbruket må opprettholdes Alternativ 3
Smiejordet – FIF og skole. FIF bør imøtekommes. Alternativ 4
Innspill fra LV, Smiejordet, Trollbråten, Malin. Uakseptabelt.

Trafikkvurdering

Alle større boligprosjekt må sees i et samferdselsperspektiv, der tilfredsstillende kollektivbetjening prioriteres. En utbygging med over 1.000 enheter og en botetthet med 2,7 pr enhet kan bety en befolkningstilvekst på nærmere 3.000, basert på Bærums historiske utnyttelse pr. bolig. Vi frykter at dette vil kunne skape en trafikkvekst på opp mot 8.000 kjøreturer pr. døgn som skal mates inn på Bærums veinett; langt i overkant av hva en fornuftig trafikkavvikling krever. Griniveien, Røa-krysset, Vollsveien og Nadderudveien er allerede overbelastet, med små muligheter for kapasitetsforbedringer på kort og mellomlang sikt.

Hotellplanen ved Skytterkollen

BMV har tatt sterk avstand fra denne planen, som vil bryte markagrensen og berøre friluftslivet negativt. Bærum har aldri vært en standhaftig forsvarer av markagrensen. I vår høringsuttalelse til den bebudede hotellplanen listet vi opp Bærums tallrike brudd på markagrensen. Hvert brudd er urovekkende, selv om hensikten er aldri så ”kongelig”.
For 15 år siden hevdet byplankontoret i Oslo at det kunne bygges 5.000 boliger i markas randsone uten å berøre friluftsinteressene. Den underliggende utredningen ble imidlertid aldri behandlet av de politiske myndigheter. Om kort tid vil bystyret vedta en ny kommuneplan for Oslo mot 2020. I planen som nå foreligger fra bystyret står at ”Markagrensen skal ikke røres.” Fra Oslo ble marka nylig også tildelt følgende honnør: ”Kontrasten mellom et tett sentrum og marka utgjør samlet sett Oslos særegne urbanitet.” Derfor tvinger følgende spørsmål seg på: Hvorfor behandler Bærum sin mark på en så stemoderlig måte?

Bærumsmarkas Venners konklusjon

I debatten om arealbruken blir det stadig presisert at vern er en viktig funksjon og representerer en samfunnsinteresse på linje med annen utnyttelse. En viktig del av landskapets funksjon knyttes til naturopplevelse og estetiske inntrykk. Dette gjør det nødvendig å bevare både helhetspreget og enkeltelementene i landskapet, noe som favner både natur- og kulturverdier.
BMV støtter fullt ut Lisbeth Hammer Krog – Bærum Høyres formann - som i april kategorisk avviste utbygging av Fossum-området som uakseptabel i forhold til de sentrale linjer Bærum tidligere har lagt til grunn for sin arealdisponering. Fossum-området med sitt historiske landskap med de mange kulturminner og spesielle landskapskvaliteter må skjøttes på en måte som sikrer disse verdiene for fremtiden. Her finnes mangfold, inntrykksrikdom og historiske referansepunkter. Derfor må Fossum-området bli liggende uberørt. Ikke bare for Bærums skyld, men også av hensyn til regionale og nasjonale interesser.

Vedrørende regulering av Skytterkollen og Fossum pr feb 2006

Helhetsplan for Fossum og reguleringsplan for Skytterkollen må behandles under ett

Bærumsmarkas Venner tar sterk avstand fra rådmannens forslag om at behandling av Skytterkollen/Løvenskioldbanen tas ut av helhetsplanen for fossumområdet. Området er et av Oslomarkas mest brukte turområder og reguleringsmessige inngrep av den karakter som rådmannen antyder, vil være dramatisk for hele nedre og østre del av Bærumsmarka

Dessuten vil vi få anføre at Bærumsmarka som en del av Oslomarka har egne planbestemmelser. Området har gjennom et planforslag fra Miljøverndepartementet 3. april 1986 stor nasjonal betydning for friluftslivet.

Rådmannens påstand om at ”problemstillingene på Skytterkollen ikke har noen sammenheng med problemstillingen på fossumområdet” er mildest talt forbausende.

Bærumsmarkas Venner er imidlertid enig med rådmannen i at planen reiser en rekke problemstillinger. Planen trenger derfor en bred offentlig diskusjon knyttet til fremtidig bruk.

På denne bakgrunn vil Bærumsmarkas Venner oppfordre Planutvalget om at helhetsplanen for Fossum, inklusive Skytterkollen/Løvenskioldbanen, drøftes i forbindelse med neste rullering av kommuneplanens arealdel.