Velkommen til Bærumsmarkas Venners webløsning. Her vil du finne aktuelle saker, informasjon og kanskje litt inspirasjon også.
Webredaktør: Yngve Trulsrud Vethe Ludvigsen
Velkommen til Bærumsmarkas Venners webløsning. Her vil du finne aktuelle saker, informasjon og kanskje litt inspirasjon også.
Webredaktør: Yngve Trulsrud Vethe Ludvigsen
ÅRSMØTET ER UTSATT
Årsmøtet er utsatt - ny dato kunngjøres innen kort tid her på hjemmesiden og innkallingen m/årsmeldingen for 2011 vil bli sendt ut pr. brevpost og elektronisk post.
Styret
Årsmøte Bærumsmarkas Venner 2012
Innkalling til årsmøte i Bærumsmarkas Venner 2012
UTSATT
NY DATO BLIR KUNNGJØRT
Saksliste:
1.
Valg av møteleder, referent og to personer til å undertegne protokollen
2.
Årsberetningen for 2011
3.
Regnskapet for 2011
4.
Innkomne forslag og forslag fra styret
5.
Budsjett for 2012, herunder fastsettelse av kontingent for 2013
6.
Valg av styre som består av:
- leder
- fire styremedlemmer
- to varamedlemmer
I tillegg velges:
- revisor med vararepresentant
- valgkomité som består av leder og to medlemmer
Vel møtt!
Året 2011
Året 2011
Året 2011 ble året da Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) igangsatte vern etter § 11 om særskilt viktige friluftsområder i Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven). Av i alt 174 innkomne forslag ble 32 valgt ut til den videre verneprosessen. Bærumsmarkas Venner (heretter BMV) foreslo seks områder for vern. Fire av de seks forslagene er tatt med videre i verneprosessen, noe vi selvsagt er meget tilfredse med. Så lenge verneprosessen pågår og verneforslagenes status er uavklart, har BMV selv valgt ikke å publisere informasjon som stedfester eller konkretiserer egne verneforslag.
Det er problematiske sider ved FMOA’s verneprosess. BMV følger den videre verneprosessen tett. BMV har, i samarbeid med flere andre organisasjoner, etablert møtekontakt med FMOA’s landbruksavdeling og miljøvernavdeling. I disse møtene vil man ha særlig oppmerksomhet rettet mot statusen til de 142 verneforslagene som er tatt ut av den videre verneprosessen. De 142 forlatte verneforslagene er, i mangel av ny markaforskrift etter skogloven og i mangel på bruk av midlertidig vern, for ”ordinære skogsområder” å regne og ligger således åpne for hugst. BMV med flere er derfor bekymret for konsekvensene.
Markalovens formål er delt mellom idrett, friluftsliv og opplevelsen av natur. Etter at markaloven trådte i kraft og nå regulerer en rekke forhold innenfor den lovfestede markagrensen, ser BMV i økende grad et særlig press på randsonene i umiddelbar nærhet av markagrensen. BMV ser derfor et økende behov for å rette oppmerksomheten mot markas randsoner for å unngå uheldige og utilsiktede konsekvenser av markaloven. Den samme oppmerksomhet gjelder også markakorridorer(stier/ passasjer/atkomstveier) som naturlig knytter mennesker til marka. Kulturvern (jordvern) og kulturminnevern står også sterkt i BMV.
I 2011 har BMV hatt fokus på omregulering av Fossum bruk og utviklingen på Fossum, bevaring av helheten i Bogstadlandskapet og utvidelsene på Skytterkollen. Av oppfølging har man fulgt med på tilbakestilling terrenginngrep i Lathusåsen og på Madserud under Haga gård. Det har vært oppfølging og etterbefaring på Vintermyrene. BMV har i 2011 bidratt hele veien i Oslo og Omland Friluftsråds arbeid med å få på plass ”Markaorganisasjonenes markaplan” der idretten og friluftslivet i fellesskap bidrar til en ”Flerbruksplan for Marka” etter etableringen av markaloven. BMV sitter aktivt med i prosjektgruppa for flerbruksplanen.
BMV har også vært medundertegnere på fellesuttalelser i regi av Bærum Natur- og Friluftsråd (BNF) omkring ridehuset Vestmarkveien, skileik/skiskytterarena Vestmarksetra og klage på Bærum kommunes hogst ved Jordbru. Som medundertegnere i konkrete saker utenfor Bærumsmarka har BMV praktisert et grunnprinsipp om at sakene må inneholde elementer av generell eller prinsipiell betydning for forvaltningen av markaloven og at den konkrete saken reflekterer BMV’s markapolitiske ståsted. Videre har vi i paraplyorganisasjonen BNF generelt ønsket å bidra til en praksis der enkeltorganisasjonene samarbeider om saker og drar veksler på hverandre for å bygge opp under felles paraply.
BMV har i 2011, i likhet med Asker Turlag, bidratt til Akershus Bedriftidrettskrets lansering av turtilbudet ”Ti på Topp” i Asker og Bærum. BMV utformet de fem turene for 2011 i Bærum. Vår eksponering gjennom ”Ti på Topp” har et potensiale på 44 000 medlemmer innenfor bedriftsidretten i de aktuelle kommunene. Vi arbeider med hvordan vi i løpet av etablerings- og evalueringsperspektivet på tre år (2011-13) skal kunne tilby ”Ti på Topp” til BMV’s medlemmer.
“Handlingsplan 2011” har ennå ikke materialisert seg i form av et styringsdokument, men styret har likevel gjennom 2011 hatt fokus på de utfordringer og problemstillinger som lå til grunn da man definerte behovet for en handlingsplan. BMV har i 2011 økt sin aktivitet og kapasitet sammenlignet med 2010. Dette gjelder både arbeidet med konkrete saker i egen regi, samarbeid med andre organisasjoner gjennom paraplyorganisasjonene BNF og OOF, tilstedeværelse i media og deltakelse i markapolitiske fora. På denne måten arbeider styret for å modernisere og bringe Bærumsmarkas Venner inn i en ny tid som en aktuell og kompetent natur- og kulturvernforening. Behovet for en handlingsplan må likevel sies å ha økt. Styret har ingen klar strategi for sin virksomhet ut over tradisjonen i BMV, verken på kort eller lang sikt, selv om BMV har etablert seg i en rolle etter ikrafttredelsen av markaloven i 2009.
«Vi håper at dette arbeid er synlig for medlemmene og at det enkelte medlem etter hvert vil oppleve vår innsats som et løft - også for medlemsorganisasjonen» stod det å lese i årsmeldingen for 2010. Her ligger kjernen i styrets dårlige samvittighet. Vi lever foreløpig godt med at turvirksomheten og salgsvirksomheten av kapasitetsgrunner inntil videre er prioritert bort, men vi hverken kan eller vil forsvare at det i 2011 ikke er levert i henhold til våre annonserte forpliktelser overfor medlemmene. Styret konstaterer at medlemsorganisasjon gjennom 2011 er forsømt og finner det riktig å beklage dette.
For styret
Yngve Trulsrud Vethe Ludvigsen
leder
Foreslått seks friluftsområder for vern i Bærum

Bærumsmarkas Venner har fremmet seks områder innenfor Bærumsmarka for særskilt vern for Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) . De seks områdene ansees å være viktige friluftsområder som er aktuelle for vern under § 11 i markaloven.
Fylkesmannen har på oppdrag fra Miljøverndepartementet igangsatt vernearbeid etter markalovens § 11. Norsk institutt for naturforskning (NINA) har på oppdrag fra Fylkesmannen utarbeidet en metode som skal anvendes for å kunne dokumentere tilstedeværelse av de kriterier som kvalifiserer for slikt vern med friluftsliv som formål.
Vektlagte kriterier er romopplevelse, spesielle landskap, naturlighet, innslag av vann, kulturhistorie og aktiviteter.Videre er dette beskrevet med ord som
urørt, spennende, trolsk, vilt, variasjon, mangfold, kompleksitet. Det er brukt formuleringer som
"naturlige landskapsrom uten forstyrrende inngrep", "naturlige åpninger i skogen, myrer og vann og vassdrag, landskapsrom mellom topper og åser", "forekomst av vann, bekker og myrer" og "stillhet og fravær av støy".
Bærumsmarkas Venner er kjent med to områder i Bærumsmarka foreslått vernet av
Naturvernforbundet i Bærum (NiB), fem områder foreslått vernet av
Skui vel i Vestmarka og fem områder foreslått av
Norsk Ornitologisk Forening, Asker og Bærum lokallag delvis i Bærumsmarka og på Krokskogen.
Alle disse foreningene har kommunisert seg imellom under
Bærum Natur og Friluftsråds og
Oslo og Omland Friluftsråds paraplyer, men noen samordning av verneforslagene ble det ikke tid til grunnet for kort tidsfrist. Både Oslo og Omland Friluftsråd og Bærum Natur og Friluftsråd har likevel aktivt gitt sin støtte til alle forslagene under sin paraply og begge fremmet behovet for å benytte adgangen til midlertidig vern mens forslagene ligger inne.
Bærumsmarkas Venner offentliggjør derfor inntil videre ikke egne eller andres verneforslag. Kopi av følgebrevet til FMOA der verneforslagenes titler er fjernet ligger under "Vi mener"
Bogstadlandskapets helhet bør vernes
Bogstadvannet er omgitt av natur- og kulturlandskap mot vest, nord og øst, men ved Fossum bruk i sør ligger en industriplassering som ikke lenger lar seg forklare med annet enn historien. Bærumsmarkas Venner ønsker at denne industrien skal reguleres vekk i tråd med eiers ønsker, men tilbakestilles til Bogstadlandskapets helhet slik at natur- og kulturlandskap omkranser hele Bogstadvannet.
Bogstadlandskapet er av Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) foreslått vernet.
Fossum bruk og Bogstadvannet
Bogstadlandskapet som del av Marka eller vernet etter naturvernloven.
Fossum bruk planlegges nedlagt. Bruket er utidsmessig og særlig beliggenheten er uhensiktsmessig og for lengst gått ut på dato. Eieren Løvenskiold Vækerø og Bærum kommune ved Rådmannen planlegger det 370 dekar store industriområdet omgjort til boligformål.
Bærumsmarkas Venner, NOA og flere organisasjoner under Bærum Natur og Friluftsråd mener brukstomten bør tilbakestilles og innlemmes i landskapet rundt Bogstadvannet av hensyn til at området er av særskilt betydning for rekreasjon og naturopplevelse i nærhet til tettbebygde strøk i både Oslo og Bærum.
Bogstadlandskapet har betydelig kulturhistorisk verdi av nasjonal betydning.
Brukstomtens beliggenhet i sin helhet må kunne sies å ligge innenfor en avstand fra Bogstadvannet som truer vann- og vassdrag. Brukstomten legger beslag på strandlinje som i dag bare kan forklares med historien.
"Ti på Topp" etableres i Asker og Bærum 2011
Bærumsmarkas Venner har sammen med Asker Turlag inngått et samarbeid med Akershus Bedriftsidrettskrets (ABIK) om etablering av mosjonstilbudet "Ti på Topp" i våre hjemkommuner. "Ti på Topp" er et lavterskel mosjonstilbud i form av et turkonsept utviklet innenfor bedriftsidretten i Norge.
Turbeskrivelser og kartmaterialet for ti turer i Asker og Bærum samlet vil bli tilbudt alle som tilhører et bedriftsidrettslag gjennom å melde seg på "Ti på Topp".
Medlemmer av Bærumsmarkas Venner vil motta kartene og turbeskrivelsene for de fem turene vi har utarbeidet gjennom medlemspublikasjoner i 2011. Én av turene vil bli bemannet med turleder fra vår forening og dato for denne vil bli kunngjort senere.
Vel møtt!
JUBILEUMSSKRIFT KOMMER I 2011
Ferdigstillelsen av medlemsbladene nr. 2 og 3. for jubileumsåret 2010 er av forskjellige årsaker blitt forsinket.
Som følge av forsinkelsene har styret vedtatt at medlemmene vil motta ett samlet og stort jubileumsskrift for jubileumsåret 2010 i 2011.
Jubileumsskriftet vil ha et noe større format enn medlemsbladene og vil være medlemmene i hende på vårparten.
Nasjonalt skogvern
Nasjonalt skogvern – 8 nye skogsområder foreslått vernet
Direktoratet for naturforvaltning la seinhøsten 2009 fram 8 nye skogsområder for vern. Områdene omfatter rundt 22 kvadratkilometer skog og ligger i Halden, Luster, Nesset, Aure, Stranda og Vinje kommuner.
Østlandet har minst vernet natur

Ny naturfaglig evaluering fra Norsk Institutt for Naturforskning fastslår i en rapport at vi ligger godt an i forhold til internasjonale forpliktelser hvis man bare ser på vernet areal, men at faktoren representativitet for verdiene i norsk natur viser klare mangler. "Dette kan bare suppleres med ytterligere vern", sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. I dag er 16 % av fastlands-Norge vernet, mens 1,7 % er foreslått vernet.
Oppgavene framover blir å se på hvordan vernet fordeler seg mellom ulike klimasoner, ulike arealklasser, naturtyper og leveområder for truede arter.
Øst-Norge ligger lavest i vernet areal. Lavlandet på Østlandet er den delen av landet som både har færrest store verneområder og som har størst avstand til andre store verneområder. "Østlandet og Oslofjordområdet er blant våre mest artsrike områder, og det er også her vi finner flest truede arter. Det er et klart dilemma at dette samtidig er de områdene hvor vi har vernet minst natur", sier Sollie.
Skogvern i Norge

Kongen i statsråd vernet 5. mars 26 nye skogområder. Vernet er et ledd i Regjeringens arbeid for økt skogvern. Områdene omfatter 111 kvadratkilometer nytt verneareal, hvorav produktivt skogareal i naturreservater utgjør 51,7 kvadratkilometer. Vernevedtaket innebærer at det nå er vernet ca. 1,8 % av den produktive skogen i Norge.
I vernet favner man denne gang bl.a. kystgranskog i tråd med Norges internasjonale ansvar. Av de over 1900 arter som er klassifisert som truede på den norske rødlista, lever over 47% eller omlag 900 truede arter, i skog.